Som Victors etterfølger kom Pira, fra Härkilas Kennel i Sverige. Hun var en propell av en hund, det skal være sikkert. Livlig som få, men med medfødt evne til å gå pent i bånd. Hun var en myk og behagelig personlighet, snill og god.
Pira lovet svært bra i skogen, hun brukte litt tid på å ”modne” – men det kom på plass etter hvert det også. Vi hadde aldri mistanke om at hun ikke var frisk, og derfor var det veldig overraskende da hun våren 2007 fikk påvist bilyd på hjertet. Dette ble videre utredet av hjertespesialist, som henviste videre til Veterinærhøyskolen da hun selv ikke fant ut av det. Der fant de heller ikke ut noe skikkelig diagnose, annet enn at hun hadde konstant svært forhøyet puls, forstørret hjertevegg og lekkasje i den ene hjerteklaffen. Prognosen var dårlig og høyst usikker, og det var grunnen til at Tirill ble kjøpt samme sommeren. Vi ville likevel prøve hvordan Pira fungerte på jakt, men det viste seg dessverre raskt å ikke fungere. Hun viste tegn til ubehag ved alt utover vanlig gåturer, og hylte hele dagen når far dro på jakt uten henne… Hun ble derfor avlivet høsten 2007, og jager nå sine harer i hundehimmelen sammen med Victor.

Schweizerstøveren er en rolig, harmonisk hund med meget god utholdenhet og god nese. Det er en av de eldste støverraser i Europa, og de fleste nordiske støvere samt dreveren har Schweizerstøveren langt bak i genene. For å lese mer om rasens historikk kan du følge denne linken til Schweizerstøver-sidene. Rasens navn i hjemlandet Sveits er Schwyzer Laufhund. Det finns i dag i underkant av 500 registrerte representanter for rasen i Norge. Rasen gjorde sin entrè i Norge i 1901 da åtte-ti hunder ble importert fra Sveits.

Schweizerstøverens kroppsbygning skal gi inntrykk av kraft og utholdenhet. Hodet skal være tørt med lang nese og lange ører, noe som gir hunden et edelt uttrykk. Schweizeren skal være hvit med gulrøde flekker eller sadel. Mankhøyden for hannhund skal være 49 - 59 cm, mens for tispe 47 - 57 cm.