Funksjonsanalyse (FA) Sørumsand 21.05.2005
En Funksjonsanalyse (FA) er en mye mer omfattende test/analyse av hundens iboende mentale egenskaper og funksjoner; hvor man tester og bedømmer en hund sosiale funksjoner, jaktfunksjoner, forsvarsfunksjoner og nervekonstitusjon. Hunden må være fylt 22 mnd for å testes - da dette er en relativt tøff mental test av hunden.
Gjennom en slik test ser en mer objektivt hvordan hunden oppfører seg i ulike situasjoner, uten støtte eller innblanding fra eier - det er derfor et viktig poeng at hunden ikke skal være trent på noen av momentene - mest nøyaktig resultat får man der hunden er minst mulig trent. Det er også avgjørende at testbanen og gjennomføringen av de ulike momentene er slik at det blir mest mulig naturlig for hunden
For oppdrettere er det viktig å se hvordan avkom er i forhold til det bruk de er ment som, og for brukshundfolk, politi og forsvaret brukes FA for å sikre at det ikke legges ned mye arbeid og ressurser i hunder som ikke har de rette egenskapene for å kunne bli bra til deres bruk. Men eiere av de aller fleste raser, ikke bare de "tøffe" brukshundrasene, vil kunne ha stor nytte av å gjennomføre en FA - du lærer enormt mye om din egen hund! Det er svært få tollere i Norge som har gjennomført FA, noe jeg synes er synd. Grunnen til at jeg gjorde det var at resten av kullet ble testet i Sverige, samt at jeg var nysgjerrig på hva det var for noe.
I Sverige er det svært vanlig at oppdrettere bevisst jobber for å få flest mulig avkom til å gjennomføre en MH (Mentalbeskrivning Hund), for da kan de få statistikk på hvert enkelt kull og se hvordan de scorer i forhold til gjennomsnittet for rasen. Slik kan de objektivt se om hunder fra eget oppdrett scorer bedre eller dårligere i forhold til rasen som helhet - og bruke det som utgangspunkt for bevisst avl videre. Da blir det også lettere å se om nye blodslinjer tilfører oppdrettet noe positivt eller negativt. Eller har man en tispe som scorer dårligere enn gjennomsnittet på et moment, så kan man velge å parre denne med en hann som scorer bedre enn gjennomsnittet på det momentet og så videre. Hver enkelt hundeeier synes jo sin egen hund er best - eller kan se på det som et personlig nederlag dersom hunden ikke er som ønsket - så en eiers beskrivelse av egen hund er ikke så mye verd i en slik sammenheng. Mer om den svenske MH, hvordan den kan brukes som avlsverktøy - pluss en masse actionfylte bilder finner du her. Den svenske MH er ikke fullt så omfattende som den norske FA, og hundene må bare være fylt 12 mnd. Det er bare en beskrivelse av hunden, og det gis ikke bestått eller ikke-bestått, bare fullført eventuelt ikke fullført.
Alle bildene er fra FA i regi av Norsk Schäferhundklubb av Romerike. Legg merke til at jeg som fører hele tiden er passiv - fører skal ikke støtte hunden før testleder mener det er nødvenig for at hunden skal løse situasjonen. (alle fotos: Nina Egeberg)
Skumle saker som plutselig dukker opp - tre spøkelser beveger seg rykkvis nærmere og nærmere og nærmere... De skal bevege seg på en "ikke-menneskelig" måte, og er spredd i terrenget slik at hunden må jobbe litt for å holde oversikt. (kan jo skremme vettet av enhver dette...) Det er bra om hunden etterhvert tør å gå helt bort og sjekke. Når figuranten tilslutt tar av seg "bøtta" på hodet skal hunden avreagere ala "det var jo bare en mann jo!".. Sjekk hundens holdning og kroppsspråk - her er alle sanser skjerpet 100%! Han er innstilt på å sjekke ut og eventuelt forsvare seg, men er samtidig i full beredskap for flukt..
Her dras en figurant mot oss på stien. Ludo først frempå og tøff (1) - deretter mer avventende (2), har nå trukket seg tilbake og bak meg (Mamma! Gjør noe da!). Halen indikerer sterk interesse og vaktsomhet - men også usikkerhet.
Momentet avsluttes med at hunden kobles løs (3), og springer bort for å sjekke figuren (høyre). Dette er en ønsket reaksjon, men jeg har også måttet bevege meg mot figuren før han våget å ta siste skrittet på egenhånd.
Avreagering, det vil si hundens evne til å "glemme" eller "ta seg inn igjen" etter en påkjenning, er veldig viktig. En hund som i en FA ikke klarer å avreagere etter et moment vil ikke bli tatt videre. Dette fordi hundens reaksjon på neste moment da vil bli farget av hundens forrige opplevelse. Et eksempel på god avreagering etter et moment som dette er at hunden går helt bort til og snuser på figuren, for deretter å signaliserer at "hallo - det er jo bare en treplate jo!"
Her har vi støtt på en kamuflasjekledt krumbøyd figurant (4). Kom igjen'a mamma - denna tar vi!!!
Ikke fullt så oppesen etter å ha blitt koblet løs (5), men han løser denne type oppgaver bra. Et viktig moment her er at hunden skal avreagere og ikke vise aggresjon eller angst for figuranten - aller helst våge hilse på - når denne tar av seg kamuflasjetrekket og hunden forstår at det "bare" var et menneske.
(6) Dette momentet er tøft for de fleste hunder. Fører har mens hunden har sett på løpt ut gjennom feltet av "skumle menn" og gjemt seg bak kvisthaugen i bakgrunnen. Hunden vil være ivrig etter å løpe etter - da den blir holdt igjen av en helt passiv, fremmed person. Midt i det som for hunden er rake veien til mor gjennom feltet ligger en figur - her den med rødt ansikt (sjekk Ludos blikk på vei ned igjen!). Når hunden er på vei gjennom feltet dras det i et tau som får figuren til å sprette opp rett foran hunden. En god/riktig reaksjon for hunden er å kaste seg til side for å unngå trusselen, men fortsette dit den først hadde tenkt seg - finne mamma! Den viser da at den selv ved en kraftig og plutselig trussel klarer å "holde hodet kaldt" og ikke glemme alt annet. En hund med for mye aggresjon vil kunne angripe figuranten, og en for redd hund vil kunne glemme alt annet og stikke av i ukontollert panikk. Noen hunder vil også kunne stoppe helt opp og fremdeles ville videre til dit den hadde tenkt seg - men ikke tørre å gå forbi. Men Ludo har svart belte i unnamanøver, og et ekstra gear å sette inn når det kniper!!!
Dommeren sa ellers om Ludo at han måtte være en stor utfordring å jobbe med, spesielt med tanke på hans utrolige evne til å spille tøff og uberørt uten å være det. Og jeg kunne ikke annet enn å gi dem rett i det - schäferfolk som de var - hvor mange ganger har jeg ikke savnet min gode gamle schäfer når jeg har klødd meg i hue over denne stae og kreative lille skapningen...